Minner for livet

Fra vinterkledde Norge i -10 grader gikk flyturen en tidlig morgen i januar til Andamanøyene i India. Der ble vi møtt med 30 grader sol. Det var ikke lett å vite hva man skulle forvente når man kom til en kultur så forskjellig fra Norge. Kontrastene var ekstreme. Nye inntrykk, lukter, smaker, og kulturen la seg som et varmt teppe rundt skuldrene våre, og vi var fasinert fra første øyeblikk.

Ingrid og Heidi

Ingrid og Heidi

Den kvelden vi ankom Beathes hjem er en kveld vi aldri kommer til å glemme. Da vi gikk inn gjennom porten på barnehjemmet sto alle barna på rad og rekke og ventet forventningsfulle på oss. Med sang og dans ble vi ønsket varmt velkommen. Da var det vanskelig å holde tårene tilbake.

Barna viste oss stolt rundt på barnehjemmet. Det var  helt spesielt å gå fra rom til rom å se hvordan de bodde. Mange av dem hadde kun sin egen seng, skoleuniform, et par sko og noen skolebøker. Det var det eneste de eide. For en som er oppvokst i Norge ble denne kontrasten enorm. Men den gleden og stoltheten barna viste ved å vise frem det kjæreste de hadde, var rørende.

Å få lov til å bo på Beates Hjem forandrer barnas liv. De får en seng å sove i, rene klær, mat og skolegang. Dette bidrar til at de får muligheten til å utdanne seg slik at de senere kan forsørge sin egen familie, og en sjanse til å unngå å leve resten av livet i fattigdom.

Kontrasten fra Norge, er stor, men når man vet hva alternativet disse barna hadde vært uten Beathes hjem forstår man hvor heldige disse barna er.  

I dagene som fulgte, fikk vi et innblikk i barnas hverdag på barnehjemmet. Samholdet mellom barna var utrolig. De store hjalp de små, ga omsorg og satte grenser.

Etter skoletid for barna var det tid for ballsport, lek og moro på plassen rundt barnehjemmet. Selv med språkbariærer prøvde vi så godt vi kunne å forstå hverandre. Med smil og en vennlig innstilling kom vi langt. Vi lærte dem norske ringleker. Vi prøvde å kommunisere så godt vi kunne med hverandre gjennom tegnspråk og engelske ord, til stor begeistring for ungene! De elsket de nye norske lekene og etter kort tid kunne man høre ”slå på ringen ” synges på norsk av full hals med en indisk aksent.

Bønnestundene ble ledet av de eldste barna, med bibel lesning og sang. Når rommet ble fylt av takkesangene til Gud, kom tårene fort.

Det er mange skjebner blant barna på Beathes hjem. Selv om alle barna har sin egen vonde historie, var det bemerkelsesverdig å se hvor avhengig de var av sin Gudstro.  Å se hvordan de tok Gud med inn i hverdagen var en sterk opplevelse. De viste stor takknemlighet til Gud.

Uvissheten om hvordan fremtiden vil se ut og vissheten om at de må stole og lene seg på Gudstroen for å komme gjennom hverdagen, var bra for oss nordmenn, som kommer fra en kultur det man har det så godt at man nesten ikke trenger en tro.

Mange av barna forstår og vet hvor godt de har det, og hvordan utfallet kunne vært om de ikke hadde blitt tatt hånd om av Sarama og Vargues på Beates Hjem.

Den takknemligheten og gleden barna viste var en god lærdom for oss nordmenn. Vi har lært at ekte glede ikke kan kjøpes. Den må leves!

Disse barna viste oss hva glede egentlig handler om.

Det betyr mye å få lov til å være med å bygge opp fremtiden til barn som ellers kanskje ikke hadde hatt en fremtid. Selv om vi vet at det hjelper å bidra, er det å se det med egne øyne, helt ubeskrivelig.

Den ekte gleden og varmen og enorme kjærligheten vi ble møtt med på Andamanøyene, er en opplevelse vi aldri komme til å glemme og vil bli bevart i våre hjerter for lang tid fremover.

Vi er ydmyke og takknemlig over at vi har det så godt i Norge. At vi lever på samme klode er vanskelig å forstå. 

Tusen takk til alle barna, Sarama og Varughese for fantastiske dager og minner for livet.

Vårt første møte med barna på Beates Hjem og Calvary Hills er garantert ikke vårt siste. 

 

Vi sees igjen.  

Ingrid og Heidi