Støtt oss - kjøp lodd i vårt lotteri - trekning 22. september

Loddsalget er nå startet. Ved å kjøpe lodd er du med å støtte oss i å gi barna på Beates hjem en forutsigbar framtid. 

Loddene koster kr. 10,00 pr.stk - Kr. 1 000,00 pr. loddbok.

Trekning 22. september, alle vinnerne vil bli kontaktet.

 

Loddbøker 2017

Loddbøker 2017

Du kan kjøpe lodd ved å gi oss tilbakemelding på vår FB side - eller sende en mail til georg@amodei.no

 

Loddbok 2017-2.jpg

Minner for livet

Fra vinterkledde Norge i -10 grader gikk flyturen en tidlig morgen i januar til Andamanøyene i India. Der ble vi møtt med 30 grader sol. Det var ikke lett å vite hva man skulle forvente når man kom til en kultur så forskjellig fra Norge. Kontrastene var ekstreme. Nye inntrykk, lukter, smaker, og kulturen la seg som et varmt teppe rundt skuldrene våre, og vi var fasinert fra første øyeblikk.

Ingrid og Heidi

Ingrid og Heidi

Den kvelden vi ankom Beathes hjem er en kveld vi aldri kommer til å glemme. Da vi gikk inn gjennom porten på barnehjemmet sto alle barna på rad og rekke og ventet forventningsfulle på oss. Med sang og dans ble vi ønsket varmt velkommen. Da var det vanskelig å holde tårene tilbake.

Barna viste oss stolt rundt på barnehjemmet. Det var  helt spesielt å gå fra rom til rom å se hvordan de bodde. Mange av dem hadde kun sin egen seng, skoleuniform, et par sko og noen skolebøker. Det var det eneste de eide. For en som er oppvokst i Norge ble denne kontrasten enorm. Men den gleden og stoltheten barna viste ved å vise frem det kjæreste de hadde, var rørende.

Å få lov til å bo på Beates Hjem forandrer barnas liv. De får en seng å sove i, rene klær, mat og skolegang. Dette bidrar til at de får muligheten til å utdanne seg slik at de senere kan forsørge sin egen familie, og en sjanse til å unngå å leve resten av livet i fattigdom.

Kontrasten fra Norge, er stor, men når man vet hva alternativet disse barna hadde vært uten Beathes hjem forstår man hvor heldige disse barna er.  

I dagene som fulgte, fikk vi et innblikk i barnas hverdag på barnehjemmet. Samholdet mellom barna var utrolig. De store hjalp de små, ga omsorg og satte grenser.

Etter skoletid for barna var det tid for ballsport, lek og moro på plassen rundt barnehjemmet. Selv med språkbariærer prøvde vi så godt vi kunne å forstå hverandre. Med smil og en vennlig innstilling kom vi langt. Vi lærte dem norske ringleker. Vi prøvde å kommunisere så godt vi kunne med hverandre gjennom tegnspråk og engelske ord, til stor begeistring for ungene! De elsket de nye norske lekene og etter kort tid kunne man høre ”slå på ringen ” synges på norsk av full hals med en indisk aksent.

Bønnestundene ble ledet av de eldste barna, med bibel lesning og sang. Når rommet ble fylt av takkesangene til Gud, kom tårene fort.

Det er mange skjebner blant barna på Beathes hjem. Selv om alle barna har sin egen vonde historie, var det bemerkelsesverdig å se hvor avhengig de var av sin Gudstro.  Å se hvordan de tok Gud med inn i hverdagen var en sterk opplevelse. De viste stor takknemlighet til Gud.

Uvissheten om hvordan fremtiden vil se ut og vissheten om at de må stole og lene seg på Gudstroen for å komme gjennom hverdagen, var bra for oss nordmenn, som kommer fra en kultur det man har det så godt at man nesten ikke trenger en tro.

Mange av barna forstår og vet hvor godt de har det, og hvordan utfallet kunne vært om de ikke hadde blitt tatt hånd om av Sarama og Vargues på Beates Hjem.

Den takknemligheten og gleden barna viste var en god lærdom for oss nordmenn. Vi har lært at ekte glede ikke kan kjøpes. Den må leves!

Disse barna viste oss hva glede egentlig handler om.

Det betyr mye å få lov til å være med å bygge opp fremtiden til barn som ellers kanskje ikke hadde hatt en fremtid. Selv om vi vet at det hjelper å bidra, er det å se det med egne øyne, helt ubeskrivelig.

Den ekte gleden og varmen og enorme kjærligheten vi ble møtt med på Andamanøyene, er en opplevelse vi aldri komme til å glemme og vil bli bevart i våre hjerter for lang tid fremover.

Vi er ydmyke og takknemlig over at vi har det så godt i Norge. At vi lever på samme klode er vanskelig å forstå. 

Tusen takk til alle barna, Sarama og Varughese for fantastiske dager og minner for livet.

Vårt første møte med barna på Beates Hjem og Calvary Hills er garantert ikke vårt siste. 

 

Vi sees igjen.  

Ingrid og Heidi

 

Tre solskinshistorier fra Beates hjem

Kjære støttepartner

 

Høsten er over og dagene blir mørkere. Selv bruker jeg mye av ettermiddagen hjemme under ett pledd med tente lys. Når dagene føles kortere sitter jeg mye og tenker på India. Hvordan de har det, om de savner oss og ikke minst om alle er friske. I det siste brevet fra India fortalte Varughese at han er så takknemlig overfor stiftelsen og alle faste støttepartnere og de som bidrar med enkelt beløp. Mye har skjedd de siste årene. Vi har mye å glede oss over. Tusen takk til alle som har vært med å bidra!

Hver og en av oss er med på å bygge opp fremtiden for mange av de barna som ellers ikke hadde hatt en fremtid, barn som ikke kan bli tatt vare på av familien sin eller som ikke har familie.

Det er mange av dere som spør hvordan det går med barna etter de har forlatt Beates hjem. Det er mange hundre barn som har vært innom barnehjemmet alle disse årene og etter det vi vet, klarer de seg bra alle sammen.

Sadhana Bheem kom til barnehjemmet som liten jente fordi begge foreldrene døde. Hun hadde en bestemor som tok vare på henne inntil hun ble syk og ikke klarte det lenger.

Hun ble plassert på barnehjemmet av myndighetene og Saramma tok imot henne.

Hun ble elsket og tatt vare på og utviklet seg godt både på skolen og på det personlige plan.

Hun flyttet ut etter endt skolegang og jobber nå som sekretær i ett privat firma.

 

Savithri Kumari er fra en av nabo øyene til Andaman, familien var hinduister.

De synes hun var en byrde og ville ikke ha henne og hun ble plassert på trappen til Beates hjem og forlatt. Mor Saramma viser aldri noen bort og tok til seg jenta som sin egen. Hun blomstret fort opp under omsorg og hun ble godt likt av både voksne og barn. Hun viste seg å være en omsorgsperson og elsket å leke med de små barna. Etter hvert tok hun over som leder for lovsangen på hjemmet og hun elsket å synge. På skolen fikk hun topp karakterer. Hun har flyttet tilbake til sin landsby på naboøyene og har tatt skreddersøm som utdannelse. Hun har klart å gjøre syingen til ett levebrød og forsørger seg selv. Fra tid til annen besøker hun Beates hjem og alle de små barna som hun er så glad i.

Rajitha Kumari kom også til Beates hjem som liten, også hun foreldreløs. Hun bodde flere år sammen med de andre men er nå gift med en lastebilsjåfør og bor i Port Blair som er hovedstaden på øya. Lik mange av de andre barna som nå er voksne og har flyttet ut bruker Rajitha også fritiden sin på å jobbe på Beates hjem med det som måtte være nødvendig. Hun er lykkelig gift og håper på egne barn snart.

Mye å glede seg over.

 

Dette er gevinsten: at alle barna som har bodd på hjemmet, klarer seg nå på egen hand. De vil alltid ha noen som bryr seg om dem – “Familien på Beates hjem”!

 

 

For stiftelsen av Beates hjem

Lilly Ann Waage Jenssen